bekletmek

kelimef.

eT.beklē-t-mek

  1. 1

    {eT}Bağlatmak; hapsettirmek.

    [DLT]

  2. 2

    {eT}Korutmak; gözettirmek; muhafaza ettirmek.

    [DLT][EUTS]

  3. 3

    Beklemek işini başkasına yaptırmak.

  4. 4

    Birinin beklemesine sebep olmak.